Lundell-triumf på Skansen

Da Ulf Lundell i desember 2015 sto på Sentrum Scene og proklamerte at han var ute på sin avskjedturné som artist, var det mange som ble lei seg. Naturlig nok. Denne svenske bautaen av en artist hadde tross alt gitt oss fabelaktige plater og konserter i en snau mannsalder, og antagelig levert soundtracket til livene til temmelig mange av de fremmøtte på den utsolgte konserten.

Låten «Förlorad Värld» på Skansen.

Men allerede der og da var det flere av oss som ga uttrykk for at dette nok ikke kom til å holde. Han ville ikke greie å holde seg unna, tenkte vi. Til det hadde han vært alt for lenge i bransjen, og som med så mange artister med et langt liv i rampelyset er det vanskelig å gi slipp på publikum og følelsen det gir når allsangen runger mot deg fra låter du selv har skrevet. Han kommer tilbake, sa – og håpet – vi. Og jaggu fikk vi rett. Heldigvis.

Magisk på hjemmebane

I vår kunne Lundell, eller bare Uffe som han kalles, fortelle at han skulle ut på sommerturné igjen. Selvsagt skal han det, sa vi som tvilte på hans avskjed for fire år siden. Og alle hjerter gledet seg, som det heter. Men samtidig var det en viss uro å spore, ikke minst fordi hans avskjedsturné var noe ujevn i kvalitet. Ikke på grunn av låtene, men mer fremførelsen. Uffe virket heller ikke verken spesielt glad eller energisk den førjulskvelden i Oslo, så vi var bitte litt nervøse for hvordan Uffe2019 kom til å arte seg. Svaret fikk vi på hans egen hjemmebane, Skansen i Stockholm, sist torsdags kveld.

Noen av våre favorittlåter av Lundell kan du høre her.

Mannen som kommer på scenen denne stockholmske sommerkvelden virker lettere i både kropp og sinn enn sist vi så han. Mye av skjegget er også borte og han virker merkelig nok yngre enn sist der han smiler forsiktig mot publikum før bandet bryter ut i tittelsporet fra hans siste utgivelse, Tranorna kommer. Og vi kan like gjerne røpe det, først som sist, kvelden ble magisk. Fullstendig magisk.

Allsang og politikk

I drøye tre timer serverer Uffe et sultent publikum akkurat det de vil ha, og litt til. Han spiller nye låter (som de fleste i publikum virker å ha lært seg på rams allerede), han henter frem gamle favoritter som «Hon gör mej galen», «(Oh la la) jag vill ha dej» og den – datoen tatt i betraktning – bitte litt malplasserte, men akk så nydelige «Snön faller och vi med den».

Full allsang på «Hon gör meg galen».

Han skjener innom det allemannseide albumet Kär och galen hvor han henter frem så vel tittellåten som «Lycklig, lycklig» og ikke minst Sveriges andre nasjonalsang, «Öppna landskap» som han herved tar tilbake fra nynazistene som har forsøkt å tilrøve seg den med en noe annen tekst enn originalen.

«Det nyliberalistiska experimentet är ett fiasko.» -Ulf Lundell , Stockholm 2019

Han har også sitt å si om disse «nassarna» som marsjerer og slår hull i luften med sine knyttnever, han bekymrer seg for den unge miljøaktivisten Greta Thunberg som han mener er et forbilde for oss alle, men som skal seile over den store (og farlige) Atlanteren og han ber om at det nyliberale eksperimentet med stadig mer privatisering snart kan kastes på søppelhaugen som den fiaskoen han mener det er. Det er vintage Uffe, det er moderne Uffe og det er fortsatt noe av det aller beste Sverige har å by på fra en scene.

Gå ut och var glad, din jävel…

Idet han bukker av med den energiske utblåsningen «Gå ut och var glad» er det etter en forestilling med rungende allsang, vakre nedtonede partier og rufsete bøllerock der ikke minst hans evige følgesvenn, gitaristen Janne Bark, på ny får vist seg frem som en av broderfolkets beste på seks strenger der han hopper, kryper og danser seg inn og ut av soloer og riff. Sammen med resten av bandet fremstår også Bark gladere, eller kanskje heller lettere enn sist vi så dem. Og det fungerer som fy.

Tre timer kan virke som en evighet. Tre timer kan også forsvinne på et øyeblikk i rett selskap. Vi hadde gjerne tatt tre timer til. Velkommen tilbake, Uffe. Måtte du turnere hver eneste sommer til hver eneste skandinav går ut og er glad. Og så håper vi selvsagt på en Oslo-konsert i nærmeste fremtid.

Bilde øverst i saken: Jimmy Peterson

Den gang da, i 2015:

View this post on Instagram

Jeg er det man kaller musikalsk arvelig belastet siden Ulf Lundell kanske er min pappas absolutte favorittartist. Jeg er sikker på at pappa, som mange andre Lundell-fans, mener at Lundells superhit "Öppna Landskap" burde bli Sveriges nasjonalsang og at man kan si et stille adjø til "Du gamla, du fria". Som svensk er det nesten umulig å ikke forholde seg til Lundell. Han har på et vis blitt en del av den svenske kulturarven. Mange vil sikkert kalle han en av våre nasjonalskalder, andre kan ikke fordra ham. Ulf Lundell er både elsket og hatet i Sverige. For meg betyr han trygghet. Jeg har hatt med meg hans musikk siden barndommen. Mange fester og middager opp igjennom årene har blitt akkompagnert av Lundell. Mange hverdager også. Vi har grått, danset og ledd til musikken hans. Og sikkert kranglet en del… Den dag idag er det sjeldent med en familiemiddag hos min pappa uten at Lundell er med. Når Lundell står på Sentrumscene i kveld er det en nostalgitripp deluxe. Musikk er minner. I kveld bærer jeg alle minnene med meg. Tusen takk til min fine pappa for nedarvet musikkinteresse, og en stor takk til Ulf Lundell for at du, in absentia, orket henge med familien min i så mange år! 😉 @ulfgerhardlundell @rockefelleroslo #ulflundell #thankyouforthemusic #velouriavintage #velouriapåkonsert

A post shared by velouriavintage (@velouriavintage) on Dec 9, 2015 at 10:19am PST

View this post on Instagram

Vilken jävla höjdare! 3 timmars nostalgitripp! 🙌🏻 Ja, det var enligt Lundells egen utsagn den sista konserten i Oslo ever. Det är nu 7 konserter kvar till han lägger upp som artist. Det återstår att se, men jag tror att det är flera konserter kvar i den kroppen… Kvällens höjdpunkter: Maranita, Förlorad värld och Rått och Romantiskt. ⭐️ #ulflundell #velouriavintage #velouriapåkonsert

A post shared by velouriavintage (@velouriavintage) on Dec 9, 2015 at 3:14pm PST