Springsteen on Broadway

ADVARSEL: Dette er på ingen måte en objektiv artikkel.

Å være Springsteen-fan er magisk. I de 3,5-4 timene som en av hans konserter varer. Total lykke kalles det! Resten av tiden er det stort sett en masse oppbygd frustrasjon.

Når blir det ny turnè? Tålmodighet! Får jeg tak i billett? Ja, hele turner blir utsolgt på noen minutter, så det er helt normalt å stresse med det. Når begynner køen? For man er jo ikke alene om å ville stå lengst frem. Og, ja, det er helt nødvendig, hvis du trodde noe annet.

Billett-angst på turbo

Springsteen On Broadway var på alt disse bekymringene på turbo. Ta et litet teater med kapasitet på 975 personer og en artist som til vanlig selger ut arener med kapasitet på 70 000 personer over hele verden. Legg til Ticketmasters idiotiske Verified Fan-system, og du har oppskriften på en Springsteen-fans verste mareritt.

Jeg ble selvsagt ikke Verified Fan ifølge, det jeg bare kaller Ticketbastard. Ergo satt jeg der som en idiot og fikk ikke gjort noe som helst da billettene ble sluppet. Jeg inrømmer det: Jeg hylgrein da jeg ikke fikk billett i det første billettslippet.

Takket være noen gode hjelpere fikk jeg til slutt tusket til meg en billett, så jeg kom meg heldigvis til en konsert på Broadway. Og da jeg vel hadde vært der, så ville jeg bare tilbake… På dette tidspunktet ble det klart at det ble solgt billetter i box office på Walter Kerr-teatret der forestillingene var. Det åpnet for muligheten til å se konserten flere ganger. Hehe. Det kom nok ikke som noen overraskelse for noen av de jeg kjenner at jeg ble hekta.

Morsommere enn terapi

Springsteen on Broadway var mer enn et Broadway-show. Mer enn en konsert. Springsteen la igjen sjelen sin på den scenen. Det var et innblikk i levd liv, og en unik mulighet til å gå i seg selv. Det var rått, ærlig og vakkert, eller terapi som jeg bruker å kalle en Springsteen-konsert. I dette tilfellet både for artisten på scenen og for oss i salen. Stemningen var nesten elektrisk, og man kunne faktisk ha hørt en knappenål falle, hvis noen hadde sluppet en. Det var tårer både i salen og på scenen. Og det var en artist som fortsatte sin 50 år lange dialog med sitt publikum i sitt forsøk på å gi svar og forklaring på sitt livsverk. Jeg lærer meg bestandig noen viktig «lekser» av Springsteen. Akkurat derfor mener jeg at det er en bedre investering enn terapi, og i hvert fall mye morsommere.

Før lanseringen av Springsteen on Broadway på Netflix ble jeg, og en knippe andre fans, spurt av Sony Music om hvorfor dette showet var så spesielt. Forhåpentligvis klarer jeg å forklare litt mer i innslaget over.

Kunsten å grine

Springsteen kommer på scenen. Han er morsom, så alle ler. Jeg tenker at dette går bra. Helt til han begynner på første sang. Jeg syntes selv at jeg har utviklet en ekstremt stille måte å gråte på under de to timer lange konsertene. Helt til mannen som satt ved siden av meg på en av konsertene snudde seg etter to låter og lurte på om det gikk bra med meg… Må også legge til at showet tidvis er veldigt morsomt. Hvilket resulterte i den spesielle tilstanden «lattergråt». (Haha.) Det er ikke særlig flatterende.

• 

• 

Tramps like us

Ekstra bonus med å oppleve Springsteen på Broadway var at jeg fikk møte noen av mine «Bruce-kompiser» igjen. Det er minst like viktig for meg som å få dratt på konsert. Så utrolig mange fine og morsomme folk. Tror vi alle er litt crazy som bruker så mye energi på en artist, så det er sykt deilig å være sammen med folk som forstår galskapen. Nå venter vi alle på neste turnè. The Boss har selv sagt at det ikke blir i 2019, så vi håper på 2020. Altså er vi tilbake til status quo for en Springsteen-fan. En masse venting og frustration.

See you all Further on up the Road. Faith will be rewarded! ❤️

Se og hør Sprinsteen on Broadway: