Little Steven and the Disciples of Soul

På en regnfull mandag i mai så jeg sjansen til å få en liten del av Bruce Springsteen i Oslo. Her snakker vi selvsagt ikke bare om å se konserten med Little Steven and the The Diciples of Soul, men å møte noen av de som jeg har vært på Springsteen-turne med tidligere, og en mulighet til å sitte bittelitt i kø.

Little Steven har stått side om side med Springsteen helt fra starten. I sine mange roller som venn, gitarist i The E Street Band og produsent har han vært en viktig del av det musikalske universet til The Boss. Drømmen hadde selvsagt vært å sett dem spille sammen da de startet som bar-band i det yrende musikk-miljøet rundt boardwalken i Asbury Park for sånn cirka 50 år siden.

En reise i tid

Det er et imponerende oppsett Little Steven & Disciples of Soul har med til Oslo. Tenk deg at du drar i en tidsmaskin til 60-tallet en gang. Du drar til en sånn litt mørk klubb, åpner døren og der står et 15-mannsband på en litt for liten scene. Akkurat sånn føltes det på Rockefeller. Little Steven og hans disipler oser soul og funk krydret med en dæsj av rock‘n’roll. Det er mye av absolutt alt, og det gjør at det er umulig å kjede seg. Av og til blir det litt vel kaotisk, særlig siden lyden til tider ikke er helt topp.

Radikal onkel

Little Steven er litt som den crazy onkelen din med de radikale idéene som du beundret da du var liten. Han har nå vært på turne med bandet i to år, og det er tydelig at han er på et korstog for rettferdighet og politisk oppvåkning. Han er en uttalt globalist og fra scenen er det åpenbart at han er oppgitt over situasjonen i USA – og verden. Little Steven er kjent for sitt politiske og sosiale engasjement. Han har blant annet startet organisasjonen Teachrock, og hvis du er lærer kommer du faktisk gratis inn på konsertene hans. Utdanning er nøkkelen til at verden går fremover, og det har Little Steven skjønt. 

Det spilles mye materiale fra den nyeste platen, Summer Of Sorcery, denne kvelden på Rockefeller, pluss en del covers, og selvsagt også noen av de låtene han er kjent for fra tidligere. «I’m a Patriot (and the River Open for the Righteous)» er da også et av høydepunktene. Det er en låt som tydelig belyser hans ambivalens til USA. Det å være patriot er ikke det samme som at man ikke kan diskutere eller vare uenig med politikken som føres.

Fest på E Street

Det er helt klart en fest på Little Stevens del av E-Street. Det er sjelden å se et band med så stor spilleglede, og der så mange sterke personligheter står samlet på en scene. Det er profesjonelt, sjarmerende og til tider ellevilt. Og fremfor alt så betyr det noe, for både bandet og publikum.

Her snakker vi om en artist som har hatt en relasjon til sitt publikum over mange tiår. Det er selvsagt ingen hemmelighet at store deler av de oppmøtte også er dedikerte Springsteen-fans, noe som kanskje gjør kvelden enda litt mer spesiell. I alle fall for meg som har kommer sent til E Street. Det ga definitivt mersmak å se soloprosjektet til Little Steven, men jeg håper at neste gang jeg ser han i Oslo så står han igjen på Springsteens venstre side med resten av The E Street Band i ryggen. Ryktet sier at det skjer i 2020. Jeg er klar! 

Point the SnapChat camera at this to add us to SnapChat.